Barnekirke-boom og lovsangsgym!

 

Barnekirke (eller søndagsskole) har i mange år vært et prioritert område i menigheten vår i Saku. Det har variert hvor mange barn som kommer, men det har alltid vært noen. Etter at menigheten flyttet fra det gamle bedehuset til den nye kirka, har det kommet nye mennesker til menigheten. De fleste av dem er barnefamilier. Det er fint å kunne gå til kirka og vite at barna har et bra og tilpasset opplegg. Barnekirka foregår parallelt med gudstjenesten, søndager klokka 11.

Den første søndagen i februar var det hele 23 barn i barnekirka! Det er ny rekord! Enda så var det noen barn i kirkesalen i tillegg. Det var menighetens 11-årsdag og derfor var det ekstra mange mennesker i kirka. Heldigvis klarte vi å gjennomføre barnekirka i én gruppe i alderen 1-12, og det ble vellykket. Det er to nye søndagsskolelærere under opplæring, og de er flinke med kreativt håndarbeid. Barna gleder seg alltid til å lage noe spennende. Vi prøver å knytte det til søndagens tema.

Mennesket er jo ånd, sjel og legeme, og det nyeste i menigheten i Saku er lovsangsgym! Hva kan det være – tenker du kanskje? Eleri, som er styremedlem i menigheten, startet med lovsangsgym i kirkens underetasje allerede i fjor høst. Det er en lett trening til lovsangsmusikk. I starten er det ord for dagen, og til slutt kan folk komme med forbønnsønsker, før det er avslutningsbønn og Fadervår.

I lovsangsgym strekker og bøyer man seg, står på tær og ligger på bakken. Treningen passer godt for folk i alle aldre – man blir som regel ikke særlig svett av det. Deltakere er både barn og eldre – og de midt imellom! Deltakelsen har variert - fra to til 11.

Takk for alle som ber og støtter misjonsarbeidet i Estland! Gud velsigne dere!

Ave Mølster

Snart er det jul!

 

Eller som de ville sagt det her: „Varsti on jõulud käes!“ Det betyr direkte oversatt: «Snart er julene i hånda!». Først i dette blogginnlegget om julefeiringen i Estland – deretter bittelitt nytt fra menighets- og kirkebyggingen i Mustamäe og Saku.

Denne uka møttes de frivillige i menigheten i Saku til et møte for å diskutere menighetens arbeid. Slike møter har vi fem ganger i året. Denne gangen var den forestående julen selvsagt ett av temaene. For eksempel: Hvor vi skal få juletre fra i år? Vi måtte erkjenne at juletrær så å si ikke vokser på trær, og siden ingen har tilbudt juletre heller i år, får vi begynne å spørre.

Juletreet får sin framtredende plass i kirka fra 1. advent til helligetrekongersdag. Slik er tradisjonen her. Det blir fint. Men så spørs det om det blir noen stjerne i toppen av treet i år. Det har vært litt ymse. Det vanligste er faktisk IKKE å ha stjerne i toppen av treet. Sannsynligvis på grunn av den femtakkete stjerna var et symbol på kommunismen.

Apropos kommunisttiden: Helt fra slutten av 1940-tallet og fram til glasnost og perestrojka i 1987, var det forbudt å bruke ordet jul. Julen var rett og slett offisielt avskaffet. Dette for å „imøtekomme arbeidsfolkets ønske“, som det offisielt ble sagt da nyordningen kom i stand. Juledagene ble arbeidsdager - og i stedet ble det lagt inn noen røde dager i forbindelse med nyttårsaften. Til og med julenissen (jõuluvana) ble forbudt, og erstattet av nyttårsnissen (näärivana). Så hører det med til historien at veldig mange var ulydige mot juleforbudet. Kanskje var det en onkel som hadde bursdag „omtrent på denne tida“, og så passet det godt å komme sammen med familien en av juledagene. Mange våget seg til og med i kirka julaften. For selv om det ellers ble overvåket hvem som gikk til Guds hus, var det på større steder så mange mennesker julaften at mange tok sjansen på å gå likevel.

Familietradisjoner
Jula er veldig familie- og tradisjonspreget i Estland, sånn sett ikke helt ulikt Norge. Én forskjell er at det er mange, særlig yngre, som overhodet ikke kjenner til juleevangeliet. Likevel: Sammenliknet med en vanlig søndag, er det mange flere som finner veien til kirka denne dagen.

På julaften er som regel kun den nærmeste familien sammen – med foreldre, barn og eventuelt deres partnere. Så er det dessverre mange også som sitter alene den dagen, selv om noen er flinke til å inkludere enslige. Mange har et lite juletre, men ofte mindre og enklere enn man er vant med i Norge. Det kunne ikke falle inn noen, selv ikke kristne, å gå rundt juletreet og synge julesanger!

Under treet ligger det kanskje fem-ti julepakker, sjelden så mye mer. Det er den nærmeste familien som gir til hverandre, og gavene er relativt enkle. Noen gir utover det, men det er kommet først de siste årene. Mange går til slektsgravene akkurat på julaften, og gjør det fint der. Flere ser på TV i jula, siden det da sendes mange gode filmer.

På julaftens-menyen i de estiske hjem står det som regel følgende: Svinestek, poteter, surkål, blodpølser og saus, og i tillegg til syltede agurker og gresskar osv. Det finnes en del veganere og vegetarianere, og de finner selvfølgelig andre alternativer. Til dessert er det gjerne is med hermetisert frukt.

På første eller andre juledag er det ganske vanlig at storfamilien treffes. Mange som har flyttet til Tallinn eller området rundt Tallinn, reiser ut på landet, ofte sørover i Estland, der kanskje besteforeldrene og noen tanter og onkler bor. Da gjelder det å kjøre pent: Det kan være like vanskelige kjøreforhold i Estland som i Norge i romjulstida.

Nytt fra Saku
Utover det å finne et dugelig juletre, er julevandring for barnehagebarna et aktuelt tema her i Saku. Vi hadde det for første gang i fjor (Ave var sjefsorganisator), og det kom hele 270 barn og barnehagelærere for å delta, fordelt på to dager. I år prøver vi igjen, og plassene ble fylt opp veldig fort. I tillegg har vi en ekstraforestilling for beboere på «Katikodu» - et hjem for unge mennesker med særskilte behov i nærheten av Saku. Og menigheten blir invitert på St. Thomasdagen, den 21. desember. På julaften har vi to gudstjenester, og i tillegg er det gudstjenester 1. og 2. juledag. Erfaringen viser at det kommer mange nye folk til kirka nettopp juledagene.

Vi har en aktiv høst bak oss, med mye aktivitet og stort sett godt med folk, særlig på gudstjenestene og i barnekirka. Et stort prosjekt knyttet til kirkebygget, var å legge belegningsstein på hele plassen rundt kirka. Det er blitt gjort. Barne- og ungdomsrommene er i ferd med å bli møblert (men dette tar tid!). Vi har fått på plass det stasjonære lydanlegget i kirkesalen. Disse to siste temaene med god støtte fra NMS. Og bak disse igjen står menigheter i Norge, enkeltmennesker, NMS Gjenbruk osv…
Vi har fortsatt en del som gjenstår å gjøre i kirkebygget, men er samtidig veldig takknemlige over alt som allerede er på plass.
I høst har vi en middels stor konfirmantgruppe på åtte personer – fra 17 til 50 år. Av de større arrangementene i Saku kirke i det siste, kan jeg nevne en misjonskonferanse i starten av november. Dette var faktisk et samarbeid mellom Saku menighet og et nasjonalt, NMS-støttet prosjekt som har som mål å gjøre de lutherske menighetene mer misjonale. Det var om lag 65 kirkelige representanter fra hele Estland til stede.

Nytt fra Mustamäe
I Mustamäe menighet, det andre (eller egentlig første) NMS-støttede menighetsplanteprosjektet i Estland, er det en flott tradisjon med å invitere enslige til en julemiddag på julaften. Èn måned før julaften er nå allerede 30 mennesker registrert. Flere av dem er enslige mødre med barn.

Tre ting har vært spesielt gledelig denne høsten. For det første et kull med sju ungdomskonfirmanter. De fleste av dem er så å si «oppvokst» i menigheten. Den andre gledelige tingen er at kirkebyggingen er i fremmarsj. Fortsatt er det mye som mangler på å få salen og hovedetasjen helt ferdig, men det er viktig framgang. Det blir ingen vigsling av kirkebygget i år, men vi kan i hvert fall håpe på første halvdel av 2024?! Den tredje positive nyheten er oppstart av suppekjøkken på onsdager. Det har startet i det små – uansett er ikke det store kjøkkenet ferdig ennå. Men det er åpent for alle som trenger det – og som vet om tilbudet!
Mustamäe menighet feirer forøvrig sin 13. årsdag denne helga, siste søndag i kirkeåret.

Takk
Til slutt takk til alle som er med i misjonsarbeidet i Estland i tanker, forbønn og gaver!

Magne :)

Bildetekst: Familiegudstjeneste i Saku St. Thomas kirke julaften i fjor. Foto: Alari Kõpper.

Inn til Kristus, ut til verden!

 „Inn til Kristus, ut til verden“ – slik lød årstemaet i NMS for noen år siden. Og det passer vel bra som overskrift i en tekst om Georg Afanasiadi.

Om Georg Afanasiadi er det forresten også laget et intervju som er tilgjengelig på NMS’ Youtube-kanal: https://www.youtube.com/watch?v=GLlbm_-AFfA&t=2s

Georg ble døpt som barn i Russland, men vokste opp i Estland. Han tilhører den store russisktalende minoriteten, men snakker svært bra estisk – og engelsk. I fjor høst tok han kontakt med undertegnede som prest i Saku menighet for en prat. Det endte med at jeg inviterte ham til konfirmasjonskurset vårt. Kurset varte fra september til desember, og talte 14 deltakere fra 14 til 54 år. Som noen av leserne kanskje vet, forsvant tradisjonen med ungdomskonfirmasjon i Estland under kommunisttiden. Da var all trosopplæring til barn og unge (under 18 år) forbudt. Også etter re-etableringen av et fritt Estland i 1991 har det vært sånn at de fleste konfirmanter er voksne.

Georg var døpt i Russlands ortodokse kirke som barn. Den 18. desember 2022 ble han tatt opp som medlem i Saku menighet, som jo er en luthersk menighet. Allerede i konfirmasjonstiden ble det klart at Georg var en konfirmant med over gjennomsnitts interesse for teologi. Han bestemte seg tidlig for å søke opptak på det trosvitenskapelige fakultetet i Tallinn, og sikter seg nå inn mot bachelorgrad og diakonvigsling. Nå i september startet han med studiene, som han tar ved siden av jobben på gravlunden i Tallinn.

Etter konfirmasjonskurset i Saku fikk Georg kontakt med et luthersk misjonsprosjekt i bydelen Lasnamäe i Tallinn. Dette er det området i Tallinn med aller størst russisktalende befolkning. Menigheten har ennå ikke blitt stiftet som offisiell menighet, men driver som en «underavdeling» eller misjon av Hellig Ånd-menigheten i Tallinns gamleby. Målet har i flere år vært at dette en dag skal bli en selvstendig menighet, slik for eksempel Saku ble det i 2013. 

Georg har blitt hjertelig mottatt i dette menighetsplanteprosjektet. Siden han mestrer både russisk, estisk og engelsk, og er flink til å kommunisere med folk, er han gull verdt. Selv om vi hadde noen oppgaver til ham i Saku også, har vi mange flere å ta av. Og vi er bare glade for å få lov til å støtte misjonen i Lasnamäe – hvor Georg kan komme til å spille en viktig rolle.

Så kort sagt: Vi i Saku menighet gleder oss stort over at Georg har funnet sin misjon – eller kanskje var det misjonen som kom til Georg. På gudstjenesten for et par uker siden velsignet vi ham – sendte ham ut på misjonsmarken i Lasnamäe.

Det er en stor glede når noen finner veien inn til Kristus. Og like stort når noen går ut i verden for å tjene!

Lederkurs og ettåring
Et par nyheter til fra Saku menighet sånn på tampen av dette blogginnlegget. I midten av september startet vi et lederutviklingskurs som er åpent for alle menighetens frivillige. Fra menighetens side deltar 12 stykker, i tillegg til Vahur Kobin, som leder samlingene. Til sammen skal vi møtes seks ganger før jul. Målet er at vi alle skal lære av måten Jesus levde og ledet på, at vi skal få snakket sammen om ledelse i menigheten, og å ende opp med flere som er utrustet til å ta ansvar for lederskap i menigheten.

En av dem som deltar er vår «rykende ferske» ettåring, Martha Nord-Varhaug fra Varhaug. I år har vi bare denne ene ettåringen, men henne er vi til gjengjeld veldig takknemlige for! Hjertelig velkommen, Martha - og Guds velsignelse i tjenesten i Saku, Mustamäe og Plussmeedia!

Magne :)

Sommerhilsen fra Estland

 Sommeren er tid for påfyll og hvile, inspirasjon og planlegging – og Saku barneleir!

På sommeren er menighetens liv her i Estland litt roligere for presten enn i høysesongen. Vi har gudstjenester hver søndag også på sommeren, med overraskende mange deltakere i år til årstiden å være (ofte 30-40 hvis vi tar med barna). Vi hadde et såkalt evangelisk møte med mange til forbønn før St. Hans. Så var det en fantastisk konsert i starten av august. En kirkelig begravelse var det (i Estland er de fleste begravelser sekulære). Dessuten har det titta mange nysgjerrige innom på hverdager i sommer, og det har vært en god del barnedåp (de fleste av dem som egne kirkelige handlinger, slik tradisjonen er i Estland). 

I skrivende stund har vi akkurat avsluttet Saku barneleir. Det var en skikkelig velsignet helg på alle måter, med en flott flokk av barn, ledere (ungdom og voksne) - og fantastisk vær! Vi var på leirstedet Saku Noortelaager (Talu), som faktisk ligger i Saku kommune. 

Sommeren er også tiden for å hvile, lade batteriene, for å evaluere de siste månedens aktiviteter, planlegge høsten og legge mer innsats i kirkebyggingen. Det har vært tid til i hvert fall noe av dette!

Du som leser dette er sannsynligvis en av dem som bryr deg om misjonen i Estland og menighetsbygging i Saku. Tusen takk for det, og takk for dine bønner!
Før sommeren var det vår, og det var ganske travel her. For vår families del ble det ekstra mye å følge opp, siden vi fikk vårt barn nummer fire i mai! Derfor har det vært så som så med blogginnlegg i det siste. På den annen side kan også eldre nyheter være av interesse for noen, så her kommer noen høydepunkt fra mai og juni: 

- Den 7. mai fikk Saku menighet sin egen kapellan (eller hjelpeprest, som det heter på estisk). Ariel Süvari heter han. Ariels hovedjobb er å være sjelesorger på et omsorgssenter, men ved siden av det tar han (og familien) nå del i menighetens arbeid. Det er jeg, som hovedprest, veldig takknemlig for!

- Den 20. mai ble alle menighetens frivillige arbeidere – rundt 70 – og deres familier invitert til en samling. Dette er andre året vi gjør det, og vi elsker allerede denne tradisjonen!

- Den 4. juni stod sju mennesker i alderen 14-54 til konfirmasjon i Saku kirke. Til tross for aldersspennet, var det en fin gruppe. Tre av dem ble også døpt. En av dem var nettopp med som leder på Saku barneleir. To var innom her om dagen for å snakke om vigsel. To av dem har fortsatt å gå regelmessig på gudstjeneste etter konfirmasjonen. Per i dag er det om lag 230 døpte medlemmer i Saku menighet.

- Presten i Mustamäe menighet, Tiina Klement, fylte 50 år den 17. juni. Det ble markert i den nye, halvferdige Mustamäe kirke. Det var også flere gjester og hilsener fra Norge, og det ble gitt mange og gode gaver til ferdigstilling av kirkebyggets kjøkken – som blant annet skal brukes til diakonale tiltak i bydelen.

- Nå i sommer har endelig byggearbeidet i Mustamäe kirke kommet i gang igjen etter en lang pause. Tiina tør verken å håpe eller love noe, men det er en viss mulighet for at hovedkirkerommet vil få brukstillatelse og bli vigslet på menighetens «fødselsdag», den 23. november i år. Dette vil være et veldig viktig skritt for menigheten i så fall. Per i dag er det en stor utfordring at de ikke kan annonsere gudstjenester og andre arrangement, siden kirka ikke har brukstillatelse.

- Per i dag står kirkebyggingen i Saku på stedet hvil, samtidig som vi har en lokal innsamlingsaksjon for å gjøre området ute rundt kirka ferdig. Vi håper det lykkes å komme i gang med dette i september. Når det er gjort, prøver vi å gjøre underetasjen i kirka helt ferdig.

Ellers preger selvfølgelig fortsatt situasjonen i Ukraina og Russland vår og Estlands situasjon til en viss grad. Det er mange spenninger i det estiske samfunnet for tiden. Ved midtsommerstid fant jeg trøst i de profetiske ordene til døperen Johannes’ far, Sakarja:

«Velsignet er Herren, Israels Gud, for han har sett til sitt folk og forløst det. Han har oppreist for oss et horn til frelse i sin tjener Davids hus» (Luk 1:68-69)

Ha en velsignet høst!

Magne :)

Ettåringen Tiril og hennes opplevelser i Mustamäe

 

Jeg heter Tiril Synøve Tøfte, og er i år ettåring (praktikant) i Estland gjennom NMS. Jeg jobber da i kirkene til EELK Saku St, Thomas menighet og EELK Mustamäe Maria Magdalena menighet. Mitt første møte med Estland var 13.februar i år. Jeg var i militæret frem til januar, og er derfor bare ettåring i fire måneder. Jeg jobber her sammen med Renata som er fra Estland og som har vært ettåring her siden august. Arbeidet her har bydd på mange opplevelser, inntrykk, refleksjoner, oppturer og nedturer. Estland minner på mange måter om Norge, men er samtidig helt annerledes. Jeg får bo i en leilighet i Tallinns gamleby. Det er helt nydelig. Jeg blir like fascinert av alle de fine bygningene og gatene hver gang jeg tar et skritt ut døren. I tillegg til dette, er jeg omgitt av mange flotte og omtenksomme mennesker som passer på at jeg har det bra. Jeg blir invitert med på mye forskjellig, og får oppleve mye spennende.

 

 

15. februar var første gang jeg fikk besøkt kirken i Mustamäe. Kirkebygget ser moderne, stort og flott ut fra utsiden. Da jeg først kom inn i kirken virket den veldig luftig, fin og moderne, men også nokså tom og trist ettersom at det fortsatt gjenstår en del bygging og møblering i rommene. Nå som jeg har vært der en del, føles kirken langt fra tom på tross av at den ennü ikke er ferdig. Menneskene som jobber og går her er så utrolig hyggelige, inkluderende, motiverte og engasjerte. Rommet som egentlig skal bli brukt som kontorer er stedet hvor det nå holdes gudstjenester. Rommet er veldig fint, men også veldig lite. Siden bygget ikke er ferdig, mangler de brukstillatelse og kan ikke bruke andre rom.

 

 

Jeg liker denne kirken veldig godt og jeg elsker visjonen de har. Kirken skal bli en plass for alle - og det er planlagt leilighet til leie, konferanserom, kafe, kontorer, barnehage og kirkerom. Det skal bli en plass for fellesskap, glede, godhet og tro. Gjennom byggets funksjoner kan det bli en lavere terskel for mennesker å gå i kirken, og målet er at alle kan få kjenne Guds godhet og høre Hans ord. Sånn jeg har forstått det, er det allerede et under at kirkebygget finnes slik det gjør i dag, men det gjenstår fremdeles mye. Byggingen har stoppet opp på grunn av mangel på penger og kommunale komplikasjoner. Det er vanskelig å få inn nok penger til å drive kirkens virksomhet, særlig når byggets funksjoner ikke kan bli tatt i bruk, kirkerommet er lite og reklame for kirkens drift ikke er lov (siden brukstillatelse mangler). Det er likevel inspirerende og godt å se hvor motivert og engasjert alle er til tross for situasjonen.

 

 

I en vanlig uke foregår det likevel en del i kirken. Tirsdager møtes de som vil og har tid for matlaging, snakk om ukens bibeltekst og vask av kirkebygget. Fredager holdes det Taizé-bønn og på søndager er det gudstjeneste klokken 15.00 og søndagsskole for barn og unge 12.00. I tillegg til dette, arrangeres det ungdomskvelder en lørdag i måneden. Rommet brukes også til pianotimer, og kirken har et misjonskor som øver sammen en gang i måneden. Ellers tar kirken gjerne inn besøkende for å fortelle om arbeidet og visjonen, og holder ulike arrangementer som dukker opp. I tillegg til det som foregår inne i kirken, drifter menigheten en bruktbutikk.  Dette er en form for diakonalt arbeid og gjør det enklere for menneskene i Mustamäe å få tak i det de trenger til en billig penge. Annet diakoniarbeid gjøres også. Selv fikk jeg være med å besøke noen av de hjemløse i Mustamäe. Her fikk vi snakket og bli kjent med dem for så å synge, dele evangeliet og be.  I og med at besøket var nære påske, ga vi dem sjokoladeegg og lærte dem å lage påskeegg som et symbol og minne om Jesu oppstandelse. Vi fikk tilbakemelding senere om at alle menneskene vi hadde møtt, hadde vært helt avholds dagen etterpå og at de hadde spurt om og vært interessert i å begynne å gå i kirken. Besøket var altså meget vellykket, og skal nå skje en gang i måneden. Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk være med på det. Dette er blitt gjort tidligere også, og kirken har alltid jobbet for å gi håp til de trengende.

 

 

I påsken foregikk det som vanlig mye i kirken. Her er imidlertid ikke påsken en ferie. Langfredag er den eneste fridagen de har. Gudstjenesten på skjærtorsdag holdes derfor på kveldstid. Fredag morgen ble det holdt gudstjeneste og første påskedag var det gudstjeneste med fullt opplegg. På gudstjenesten sang misjonskoret, og ungdommene framførte en dans som de hadde jobbet med. I tillegg fikk jeg sammen med alle ungdommene være med i prosesjonen og plassere alt tilbake på alteret. En veldig vellykket og bra feiring av Jesu oppstandelse.

 

 

Jeg er selv veldig takknemlig for alt jeg får være del av og se i denne kirken. De som jobber her, menneskene som kommer på de ulike arrangementene, alt jeg inviteres med på og ikke minst de flotte ungdommene gjør hverdagen her nede veldig bra. Jeg opplever mye, og får samtidig møte mange engasjerte og flotte ungdommer og voksne. 

 

 

 

Saku menighet 10 år!

 

På kyndelsmessedagen 2. februar fylte Saku menighet ti år!

Da Ave og jeg kom til Estland høsten 2011, var det en hovedoppgave for oss å være med å stifte og bygge opp en menighet i Saku, et tettsted utenfor Tallinn. Den gang bodde det rundt 9000 innbyggere her – i dag er det 11 500, og det tallet øker stadig.

I 2011 hadde det allerede i flere år vært menighetsaktivitet Saku bedehus i regi av en luthersk menighet to mil lenger sør. Siden Saku var og er et voksende sted, og med en del yngre som var klare for å ta ansvar, var det et ønske om å bli en selvstendig menighet. Det krevde imidlertid ekstra starthjelp, og NMS var villig til å bli med.

Vi startet med tolv døpte og konfirmerte medlemmer i februar 2013. Ved slutten av samme år hadde noen til fylt ut blanketten og blitt medlemmer, vi var 21 totalt. Siden har menigheten vokst litt hvert år. Noen ganger mer, andre ganger mindre. Høsten 2022 fikk vi spesielt mange nye medlemmer, og vi kunne også notere oss et rekordstort konfirmantkull - 14. Innen årsskiftet hadde medlemstallet vokst til 206.

Man kan ikke bare se på tall og kvantitet, for kvalitet er like viktig. Men når vi ser tilbake på 2022, er det uansett mange velsignelser å takke for.

Da Saku menighet ble fem år i 2018, feiret vi det med en (halv) bursdagsuke. Vi kunne selvfølgelig ikke være dårligere nå da vi ble ti. På selve bursdagen, torsdag den 2. februar, hadde vi menighetsfest med store og små. Vi startet med sang, og dukka Thomas dukka opp med sine gode spørsmål og kommentarer. Han pleier ellers bare å visitere sin menighet på familiegudstjenester, men det passet bra at han kom denne dagen.

Så var vi litt delt: Barna hadde bursdagsfest i underetasjen (som vi nå har kommet såpass videre med at vi har brukstillatelse), mens vi voksne så på bilder og hørte om menighetens historie. Dessuten delte tre medlemmer, Eleri, Reigo og Taivi sine historier knyttet til menigheten og hvordan de «fant oss». Taivi delte også litt om sin vei til tro. Det var fint. Til slutt var vi sammen om dekket bord – og bønn.

Fredag holdt Joel Reinaru bibeltime om temaet «frihet», og det var lovsang. Lørdag var det konsert med Sakus lokale mandolinansambel. Søndag var det festgudstjeneste med biskop Joel Luhamets som predikant og nattverdscelebrant. To prester fra våre finske vennskapsmenigheter, Lohja og Liperi, deltok også. Lovsangsgruppa var med, og i underetasjen var det selvsagt barnekirke (søndagsskole).

To NMS-ansatte, Sandra Bischler og Sven Skjold, deltok også på festgudstjenesten. Dette var innledningen på årets Estlands-visitt for deres del. Det disse to som fra NMS sin side er tettest på oppfølgingen av de forskjellige prosjektene i Estland. For min del fikk jeg møte dem hele tre ganger denne uka etter bursdagsuka. Bischler og Skjold brukte dagene i Estland blant annet til snakket om framtiden og selvstendiggjøringen av menighetsplanteprosjektene i Saku og Mustamäe med erkebiskop Urmas Viilma, prest i Mustamäe, Tiina Klement – og med meg og andre. Vi snakket også noe om mulige framtidige samarbeidsprosjekter mellom NMS og EELK. Det blir spennende!

Som avslutning på bursdagsuka var det søndag kveld duket for lovsangsmusikk (eller var det kanskje gospel?). Kammerkoret Lambertus, ett av Estlands beste kirkekor, framførte musikk av Pekka Simojoki – en nålevende framtredende finsk komponist og artist. Alt materialet var nytolket og på et høyt kvalitetsmessig nivå!

Det var ei virkelig flott uke! Og så er det godt vi ikke har jubileum hvert år...

For å se litt framover, så blir det forhåpentligvis en ny byggeetappe i Saku kirke til sommeren, dersom finansene er på plass. Snart er vi i gang med et nytt konfirmantkurs, og så blir det spennede å se hvor mange det blir denne gangen. Det er håp og planer om flere husgrupper i menigheten. Jo mer menigheten vokser, desto viktigere blir det med smågrupper. Om du som leser dette ber for oss, så løft gjerne disse temaene fram for Herren, samt helsen til de eldre i menigheten. Flere av dem har vært ganske syke i det siste.

Av Magne Mølster :)

Vi skriver historie!

Julevandring etter norsk modell – kan det fungere i Estland?

I Norge er det mange steder godt samarbeid mellom kirke, skole og barnehage, i hvert fall i forbindelse med advent og jul. I Estland er det svært varierende om det er noe slikt. Ofte dropper skolen samarbeid, med den begrunnelse at skole og barnehage er livssynsnøytrale. Før kommunisttiden var en tur til kirka før jul en helt selvfølgelig del av skolens opplegg. Det var dessuten vanlig de første årene etter Sovjetunionens fall.

I menigheten i Saku hadde vi lenge snakket om å få til noe her. I forfjor rakk vi så vidt å få kirka ferdig nok til innvielse før jul, så da var det ikke aktuelt. I fjor var det så mange koronarestriksjoner. Men i år sendte endelig Ave (som hovedansvarlig) ut menighetens invitasjon til barnehagene i Saku. Vi planla for to dager med opptil tre julevandringer. Men det tok ikke mange timene før lista var full, og vi måtte utvide til fem forestillinger begge dager. Stort sett var det to barnehagegrupper på hver forestilling.

Til sammen deltok 269 barn og barnehagelærere på julevandring i Saku kirke. De fikk sitte ved bålet sammen med gjeterne; lete etter en forsvunnet sau, følge med Josef og Maria på deres vei, fram til de endelig fant husrom. Dessuten fikk de synge med engelen, samt «Glade jul» og en adventslys-sang.

Julens Herre hadde visst forberedt dette selv, for vi fikk med et fantastisk lag av frivillige skuespillere – menighetsmedlemmer med fleksibel arbeidstid, i svangerskapspermisjon osv. En av barnehagelærerne gav følgende tilbakemelding etterpå: «Hjertelig takk for denne flotte opplevelsen! Dere fortalte barna julehistorien så barnlig, medrivende, forståelig – barna var så fint inkludert. Takk, takk, takk!»

Uten at vi har oversikten, var det sannsynligvis første gang at julevandring etter norsk modell ble gjennomført i Estland. I alle fall var det første gang i Saku. Så historisk var det i alle fall! :)

I Saku er nå omtrent 85 prosent av kirkebygget ferdig. I år har for første gang kommunen bidratt noe økonomisk, og det er flott - særlig siden andre gaver har minket i år. Et nytt fokusområde har vært diakonal hjelp til en kirkelig partner Ukraina, og ukrainske kvelder for flyktninger i Saku. Takket være NMS-innsamlingen har også flere andre diakonale prosjekter i kjølvannet av Ukraina-krigen fått støtte.

I Mustamäe menighet gjentas suksessen fra i fjor med et storslagent julespill nå i advent. Ellers er denne menighetens aller største jule- eller nyttårsønske som før: Å gjøre kirkebygget så ferdig at de får brukstillatelse - så flere mennesker får mulighet til å komme og se og høre evangeliet om Jesus Kristus!

Takk for at du med i forbønn og givertjeneste for menighetsbygging, barne- og ungdomsarbeid i Estland!

Av Magne Mølster